|
|
|
| |
Solen og uret
Fra bibelhistorien kjenner vi Jacobstaven. Vandrestaven som viste solens skygge og var det første soluret.
Men når solen er skjult bakom en sky, eller når det er natt så er soluret til liten nytte. Timeglasset ble oppfunnet,
men også det hadde sine klare ulemper.
Først i det 12. og 13. århundre kom de første mekaniske urverkene. Når og hvor vet man ikke nøyaktig, men de ble trolig laget i Nord-Italia. Bakgrunnen for at man laget disse urene var klosternes behov for å styre bønnetidene og menneskets stadige kamp for å styre sin hverdag. I dag finnes det ur som drives av solceller med solens energi, så man kan si at ringen på en måte er sluttet. Arkitekturen og uretUret fulgte arkitekturens utvikling. Tårnur og andre offentlige ur ble viktige elementer i bybildet. De første kjente tårnurene ble oppsatt i Milano i 1336. I 1348 fikk London sitt første offentlige ur, og i tiden som fulgte fikk mange av Europas større byer offentlige ur.Hensikten med de offentlige urene var selvsagt at flest mulig mennesker skulle kunne se dem. Riktig plassering av uret var derfor viktig. Mange store og viktige byggverk ville nok ha sett helt annerledes ut i dag dersom arkitektene ikke hadde hatt tårnur og andre offentlige ur å forholde seg til. Hjemmet og uretRundt 1500-tallet kom de første privateide ur til Skandinavia, men det var bare de best situerte familiene som hadde råd til slike ur.I 1581 oppdaget Galileio Galilei pendelens egenskaper og lover, men alikevel skulle det gå 75 år før pendelen kom i bruk i ursammenheng. Gulvur og veggur utstyrt med pendel ble etterhvert vanlige i alle hjem. Slik som kirke- og tårnurene hadde innflytelse på arkitekturen, fikk nå stueurene også innflytelse på interiøret i hjemmet. Utformingen av urene fulgte den tidsaktuelle moten. Barokk, rokokko og renessanse - urene var alle representative for sin tid. Hollandske, franske, tyske, østerriske og sveitsiske stilskapere fikk således stor innflytelse over utsmykkingen av norsk hjem da det stort sett var slike ur som ble importert til Norge. Folket og uret
Mekaniseringen av industrien i Europa stilte stadig strengere krav til presisjon og effektivitet.
Tidsfaktoren ble mer og mer avgjørende for suksess eller fallitt i næringslivet, og uret skulle komme
til å endre såvel arbeidslivet som dagliglivet i Norge.
I 1905 var lommeuret blitt konfirmasjonsgave nummer 1 her i Norge. De første armbåndsurene ble laget for bruk i militært, og ble først allemannseie i tiden etter 1. verdenskrig. I 1946 startet den første store horologiske revolusjonen med transistorens inntog i urverket. Denne ble senere etterfulgt av elektroniske og kvartsstyrte urverk. Nå i det 21. århundre, leter forskerne etter metoder som kan minske atomurets avvik til mindre enn ett sekund på 1.000 000 år. Dette skjer samtidig som en hel verden lever og pulserer i takt med de gode, gammeldagse klokkeslagene. Veggur og gulvurNorske hjem har lange tradisjoner med gulvur og veggur. De første gulvurene i Norge er fra slutten av 1600-tallet, men det var først rundt år 1750 til 1850 at det ble vanlig å produsere slike store ur. De fleste gamle ur, både de som ble produsert i Norge og de som ble produser og importert fra utlandet, er derfor fra denne perioden.Den vanlige prisen på slike gulvur i denne tidsperioden var fra 1 til 3 kuer, men for de aller fineste urene måtte man ut med langt flere kuer. Uret ble raskt et statussymbol, og det ble husets eneste rette tidsmåler som alle var meget redde for å forstyrre. Vegguret var vanlig å finne i bruk blant de fineste familiene her i landet fra rundt 1850, men allerede i 1920 hadde de fleste norske hjem et veggur. Vi kan godt si at slike gulvur eller veggur da var blitt like vanlig å finne i et hjem som TV'en er i dag. I Sør-Norge var det i gamledager klokkemakere i hver bygd, hvor noen var svært dyktige og andre litt mer slurvete. "Totenuret" er blitt stående som et begrep på kvalitetsur, og felles for de alle er at de er verdifulle antikviteter! Ta derfor godt vare på dine gamle ur og vedlikehold disse hvert femte år hos en autorisert urmaker! Kankje har du et gammelt og verdifult ur uten at du vet om det? Uansett så kan vi hjelpe deg med å fastsette alder, verdi i tillegg til å utføre eventuelle reparasjoner/vedlikehold om du måtte ønske det! Vi har spesialverksted for restaurering av antikke ur, og vi har utstyr og erfaring med alt fra kirkeur til små armbåndsur.
|
